Hvordan lykkes i daglig samhandling med barn og unge

Hvordan lykkes i daglig samhandling med barn og unge

Uønsket atferd vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i samspillet mellom personen og omgivelsene.

Slik problematferd kan omfatte rene atferdsforstyrrelser, ulike atferdsavvik, utfordrende atferd, overskuddsatferd, uakseptabel atferd, kulturelt avvikende atferd med ulik internsitet, frekvens eller styrke som i ytterste konsekvens utsetter personer for fysisk fare.

Å fremvise problem-atferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på.

Eksempler på problematferd kan være: selvskading, angrep på andre, materielle ødeleggelser, skriking/ hyling, kverulering, følger ikke beskjeder, innfinner seg ikke etter arenaens retningslinjer/regler eller annen sosialt fornedrende atferd.

Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd – å gi problematferd en funksjon:
  • Enten for å oppnå noe, som trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet.
  • Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter eller krav som for personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.

Uønsket atferd vil som annen atferd, oppstå, bli formet og forsterket i samspillet mellom personen og omgivelsene.

Slik problematferd kan omfatte rene atferdsforstyrrelser, ulike atferdsavvik, utfordrende atferd, overskuddsatferd, uakseptabel atferd, kulturelt avvikende atferd med ulik internsitet, frekvens eller styrke som i ytterste konsekvens utsetter personer for fysisk fare.

Å fremvise problem-atferd er en meget effektiv måte å påvirke omgivelsene sine på.

Eksempler på problematferd kan være: selvskading, angrep på andre, materielle ødeleggelser, skriking/ hyling, kverulering, følger ikke beskjeder, innfinner seg ikke etter arenaens retningslinjer/regler eller annen sosialt fornedrende atferd.

Det er spesielt to situasjoner som kan være med på å opprettholde problematferd – å gi problematferd en funksjon:
  • Enten for å oppnå noe, som trøst, kjeft, kroppskontakt, materielle goder eller andre former for oppmerksomhet.
  • Eller for å slippe unna spesielle aktiviteter/krav. Aktiviteter eller krav som for personen vil være ubehagelig eller som de ønsker å unnslippe.

Formål

Dette kurset tar utgangspunkt i de ansattes sin situasjon. Hvordan takle og få hjelp i en arbeidsdag, der spytt, slag og lignende kan være en del av hverdagen.

Kurset fokuserer på hvordan man kan forebygge problematferd, men også på hvordan håndtere det når det først forekommer

Formål

Dette kurset tar utgangspunkt i de ansattes sin situasjon. Hvordan takle og få hjelp i en arbeidsdag, der spytt, slag og lignende kan være en del av hverdagen.

Kurset fokuserer på hvordan man kan forebygge problematferd, men også på hvordan håndtere det når det først forekommer

Målgruppe

Alle som arbeider med barn og unge innenfor barnehage, skole, barnevern og PPT

Målgruppe

Alle som arbeider med barn og unge innenfor barnehage, skole, barnevern og PPT

Innhold

Det er viktig å jobbe forebyggende, både i forhold til mennesker som ikke fremviser problematferd, men også tenke forebygging i kombinasjon med andre tiltak når problematferd forekommer. Kurset vil fokusere på voksenrollen og forutsetninger for å lykkes i samhandlingen med barn og unge.

  • Hva er, og hva opprettholder problematferd?
  • Risikofaktorer for utvikling av problematferd
  • Hvilke komponenter bør være med når en skal jobbe primær-, sekundær- og tertiærforebyggende i forhold til problematferd?
  • Aggresjonsperspektivet
  • Hvilke tiltak bør iverksettes i forhold til problematferd – effektive og ineffektive strategier

De proaktive strategiene er tiltak som skal virke forebyggende, og som iverksettes planmessig med den hensikt å over tid sørge for at den definerte problematferden ikke forekommer, eller forekommer sjeldnere. Typisk for disse tiltakene er at vi forventer at det vil kunne ta noe tid før de ønskede endringene kommer.

Den andre hovedgruppen som kalles reaktive strategier består av tiltak som settes i verk akutt, det vil si tiltak der formålet er å få rask og effektiv kontroll over den aktuelle problematferden.

Med tiltakene under denne hovedgruppen er ikke målet å behandle med varig virkning/ læringseffekt, men altså å stoppe en uheldig situasjon der og da.

 

Innhold

Det er viktig å jobbe forebyggende, både i forhold til mennesker som ikke fremviser problematferd, men også tenke forebygging i kombinasjon med andre tiltak når problematferd forekommer. Kurset vil fokusere på voksenrollen og forutsetninger for å lykkes i samhandlingen med barn og unge.

  • Hva er, og hva opprettholder problematferd?
  • Risikofaktorer for utvikling av problematferd
  • Hvilke komponenter bør være med når en skal jobbe primær-, sekundær- og tertiærforebyggende i forhold til problematferd?
  • Aggresjonsperspektivet
  • Hvilke tiltak bør iverksettes i forhold til problematferd – effektive og ineffektive strategier

De proaktive strategiene er tiltak som skal virke forebyggende, og som iverksettes planmessig med den hensikt å over tid sørge for at den definerte problematferden ikke forekommer, eller forekommer sjeldnere. Typisk for disse tiltakene er at vi forventer at det vil kunne ta noe tid før de ønskede endringene kommer.

Den andre hovedgruppen som kalles reaktive strategier består av tiltak som settes i verk akutt, det vil si tiltak der formålet er å få rask og effektiv kontroll over den aktuelle problematferden.

Med tiltakene under denne hovedgruppen er ikke målet å behandle med varig virkning/ læringseffekt, men altså å stoppe en uheldig situasjon der og da.

 

Pris 2 350,-
Pris:

2 350,-

Agenda

Dag 1:

kl 09.00 - 15.30

Foreleser:

Terje Wårheim

Terje Wårheim har erfaring siden 1991 fra Spesialisthelsetjenesten i arbeid med læringsmiljø og tilretteleggingstiltak knyttet til barn, ungdom og voksne, inkl. bistand for nærpersoner til personer med ulike forutsetninger og begrensninger, inkl systematisk foreldreveiledning.
Wårheim er utdannet barnevernspedagog, med mastergrad i Tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren. Han har studert og underviser innen veiledningspedagogikk og brukermedvirkning i veiledning og i sexologi. Han har også videreutdanning i ART; Aggression Replacement Training.
Terje Wårheim foreleser om trening av sosial kompetanse (sosial ferdighetstrening, sinnekontrolltrening og moralsk resonneringstrening, med alt fra 3 timers kurs til 6 dagers kurspakke med påfølgende veiledning.
Andre temaer er forebygging og håndtering av utfordrende atferd hos barn og unge, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, målrettet miljøarbeid, ulike opplæringsteknikker, og ellers ulike kurs knyttet til tilrettelegging for positiv samhandling, tilrettelegging for læring og forhold som bør vurderes før igangsettelse av grensesettende strategier.
Wårheim har også gjennomført oppdrag i samarbeid med Nord Universitet, Universitetet i Stavanger og Læringspsykologistudiet i Oslo. Han er en hyppig benyttet og meget erfaren formidler, med solid faglig og praktisk kompetanse.