Pensjonsordningene i offentlig sektor

Pensjonsordningene i offentlig sektor

På dette kurset får du av en nøytral pensjonsrådgiver gjennomgått de pensjonsreglene som gjelder i dag, og de vedtatte pensjonsreglene etter tariffoppgjøret.
Vi har forskjellige grupper i offentlig sektor, etter hva slags pensjonsregler de har hatt, for tiden fortsatt har, eller hva mange vil måtte forholde seg til i tiårene framover.

På dette kurset får du av en nøytral pensjonsrådgiver gjennomgått de pensjonsreglene som gjelder i dag, og de vedtatte pensjonsreglene etter tariffoppgjøret.
Vi har forskjellige grupper i offentlig sektor, etter hva slags pensjonsregler de har hatt, for tiden fortsatt har, eller hva mange vil måtte forholde seg til i tiårene framover.

Formål

For å kunne vurdere de nye pensjonsreglene bør du sette deg inn i hvordan reglene har vært og hvordan de vil bli, før du tar ditt standpunkt. Pensjonsregler er ikke naturlover. Pensjon er også politikk, en dragkamp mellom interessegrupper. Pensjon er faktisk en del av din lønn.

Formål

For å kunne vurdere de nye pensjonsreglene bør du sette deg inn i hvordan reglene har vært og hvordan de vil bli, før du tar ditt standpunkt. Pensjonsregler er ikke naturlover. Pensjon er også politikk, en dragkamp mellom interessegrupper. Pensjon er faktisk en del av din lønn.

Målgruppe

Ledere, personalansvarlige, NAV-ansatte, tillitsvalgte, ansatte som nærmer seg pensjonering, og alle ansatte som har interesse for temaet.  

Målgruppe

Ledere, personalansvarlige, NAV-ansatte, tillitsvalgte, ansatte som nærmer seg pensjonering, og alle ansatte som har interesse for temaet.  

Innhold

  • Det gjelder nå følgende forskjellige grupper i offentlig sektor, etter hva slags pensjonsregler de har hatt, for tiden fortsatt har, eller hva mange vil måtte forholde seg til i tiårene framover: 
    • Født før 1943
      Gamle folketrygdregler, bruttoordning med gamle samordningsregler. Gammel AFP.
    • Født mellom 1943 og 1953
      Gamle folketrygdregler med levealderjustering (forholdstall) og fleksibelt uttak. Bruttoordning med gamle samordningsregler med levealderjustering. Garantiordning for noen få. Gammel AFP.
    • Født mellom 1954 og 1958
      Blanding av gamle og nye folketrygdregler, med levealderjustering (forholdstall og delingstall), og fleksibelt uttak. Bruttoordning med garantiordning for noen få, blanding av gamle og nye samordningsregler. Gammel AFP.
    • Født mellom 1959 og 1962 
      Blanding av gamle og nye folketrygdregler, med levealderjustering (forholdstall og delingstall). Bruttoordning med nedtrappet garanti, blanding av gamle og nye samordningsregler. Gammel AFP.
    • Født mellom 1963 og 1967/1970
      Kun nye folketrygdregler. Oppsatt rett fra gammel bruttoordning. Opptjening i ny nettoordning (påslagsordning) og ny livsvarig AFP (påslagsordning). Tidligpensjonstillegg/ overgangstillegg. Ny betinget tjenestepensjon. Nytt tillegg til pensjon.
    • Født mellom 1971 og ca. 1993
      Kun nye folketrygdregler. Oppsatt rett fra gammel bruttoordning. Opptjening i ny nettordning og ny livsvarig AFP.
    • Født ca. 1993 og senere
      Kun nye folketrygdregler. Kun ny opptjening i ny nettordning og ny AFP.

  • For å kunne vurdere de nye pensjonsreglene bør du sette deg inn i hvordan reglene har vært og hvordan de vil bli, før du tar ditt standpunkt. Pensjonsregler er ikke naturlover. Pensjon er også politikk, en drakamp mellom interessegrupper. Pensjon er faktisk en del av din lønn. 

Innhold

  • Det gjelder nå følgende forskjellige grupper i offentlig sektor, etter hva slags pensjonsregler de har hatt, for tiden fortsatt har, eller hva mange vil måtte forholde seg til i tiårene framover: 
Les mer på https://www.fagakademiet.no

Spørsmål som blir belyst og diskutert:

  • Er ujevning målet? Har pensjonsreformene usosiale endringer som påvirker din pensjon? Er det forskjell på jobber? Hvor mange kan regne med å jobbe til de er 70? Hvordan blir samordningen av bruttopensjon med ny folketrygd? Det blir egne regler for de mellom 1959 og 1963. Hva med de som er født senere?
  • Levealdersjusteringen og alle års opptjening - hvilke konsekvenser ser vi?
  • Hva med bruttogarantien? Forsvinner AFP? Påslagsordningen, hva innebærer den?
  • Det er et stort skille mellom eldre og yngre pensjonsmottakere. De nye opptjeningsreglene vil i begrenset grad kunne gis tilbakevirkende kraft - Individuell garanti kun for de født før 1959. 
  • Konkrete eksempler på hva følgene blir for yngre offentlig ansatte, født etter 1958. Tjenestepensjon/AFP for kullene 1963 og senere.

Spørsmål som blir belyst og diskutert:

  • Er ujevning målet? Har pensjonsreformene usosiale endringer som påvirker din pensjon? Er det forskjell på jobber? Hvor mange kan regne med å jobbe til de er 70? Hvordan blir samordningen av bruttopensjon med ny folketrygd? Det blir egne regler for de mellom 1959 og 1963. Hva med de som er født senere?
  • Levealdersjusteringen og alle års opptjening - hvilke konsekvenser ser vi?
  • Hva med bruttogarantien? Forsvinner AFP? Påslagsordningen, hva innebærer den?
  • Det er et stort skille mellom eldre og yngre pensjonsmottakere. De nye opptjeningsreglene vil i begrenset grad kunne gis tilbakevirkende kraft - Individuell garanti kun for de født før 1959. 
  • Konkrete eksempler på hva følgene blir for yngre offentlig ansatte, født etter 1958. Tjenestepensjon/AFP for kullene 1963 og senere.

Foreleser:

Harald Engelstad

Engelstad er utdannet sosiolog. Han var alders-forsker ved Norsk gerontologisk institutt (i dag NOVA), og deretter leder for Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen (i dag Senter for Seniorpolitikk). I 1988 etablerte Harald Engelstad egen virksomhet som i dag heter "Seniorkurs Harald Engelstad" . Han er utgiver av Pensjonsboka og fast skribent i bladet Vi over 60”. Han er også kjent fra aviser/ fagblad, radio og TV når pensjon blir diskutert. Engelstad har holdt kurs og orienteringer om pensjoner for offentlig ansatte i 30 år. Han har også regnet ut pensjonen for over 20.000 offentlig ansatte i løpet av disse årene.