Bak all kritikken som har kommet mot lærere, elever ledere i Osloskolen de siste månedene ligger det et mangfold av udekkede behov. Det barn og unge, lærere og ledere i skolen trenger nå er ikke juridiske hjemler og regler for hva de kan si og ikke si, eller sanksjoner som skal ramme elever, lærere og ledere. Det de trenger er trygghet for at de behovene de har vil bli tatt på alvor, og at disse behovene blir dekket. Det vi har vært vitne til er fortvilelse, frustrasjon, sinne, avmakt, frykt – og hvilke strategier de involverte har sett det nødvendig å bruke for å synliggjøre at den hverdagen de opplever ikke klarer å møte helt grunnleggende menneskelige følelser og behov. Nå trenger menneskene i skolen bistand, av erfarne og engasjerte humanister, som kan hjelpe med å identifisere, tydeliggjøre og sette ord på hva de trenger for å få arbeidsro.

I mitt daglige virke kan man ganske enkelt si at jeg hjelper folk til å begynne å snakke sammen igjen om det som har blitt vanskelig. Jeg mekler og trøster en god del også. Jeg har gleden av å kunne oppholde meg innenfor det spennende feltet: Konfliktforebygging, konflikthåndtering, mekling, dialogarbeid og forsoningsprosesser.